Quantcast

AVM Survivors Network

Just stop breathing

I´m so *f* tired of this. How long will this take me? And how far will I go before I give up?

Last night my arm stoped working. Just woulden´t move. Today I can move it a bit but not good. My hospital doesen´t seem to care, they´re gonna call me in 6 days... feels like I just could stop breathing and no one would care.

Mabye it would be better. Can´t be easy living with me now days! I´m not the same person anymore, and I can´t find a way to accept the new... monica or what I should call it.

I feel retarded!!! I can´t read and understand, I can´t participate in a conversation without loosing the thread. I just feel stupid around people. I don´t wanna meet them so They can find out just how stupid I am!

Mabye Im affraid. I don´t know. Hard to see how other people could accept me and like me when I don´t!!!

I want to run away, Far away! Start my life over were no one knows me... Like that would be any easyer.

I cant finnish school and be a criminologist that I dream of. I can´t even help my 11 year old with his home work...is this the way my life is going to be? Am I going to loose my body functions every now and then? Can I never drive a car out in the woods just to clear my mind or cry out my sorrows again? Can I never again go to a PTA, or cheer on my sons bandy games? Is my brain gonna stop me from participating in my sons activity´s or in the every day life?

That´s not what I want! That´s not me! Thats not a life for me!

Mabye I should just wonder of, lay down somewhere and just stop breathing.....

Hei Monica:)
Ikke gi opp!!!
Ting er vanskelig nå men tro meg det vil komme en tid der du kan se tilbake og tenke at denne tiden ikke bare var meningsløs men en erfaring rikere i livet.
Jeg har også måttet putte studier på vent og trodde lenge at jeg ikke ville greie å fortsette.
I dag har jeg nettopp tatt en eksamen og er påmeldt dette semesteret. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil avslutte studiene, det er ikke det som er målet mitt i dag, men å ha noe annet å tenke på gjennom denne vanskelige tiden. Jeg har lært å verdsette de enkle ting i hverdagen som jeg før tok som en selvfølge. Sønnen din trenger en mor aldri glem det. Om du trenger noen å prate med så er jeg her for deg… Klem fra Hanne xxx

Hi Hanne.
Sorry! Hade en riktigt svart dag och behövde skriva av mig mina tankar. Efter sjukhusvistelsen tänkte jag på alla de där små sakerna i livet som man annars tar för givet! Jag lovade mig själv att aldrig mer glömma de där sakrena och värdesätta livet! Men iband tränger vardagen på, Världen runt om bleknar och man sjunker in i sitt. Man du har rätt Hanne. Jag ska inte ge upp! Ska fokusera på det ljusa i vardagen istället! Tror att ett positivt tänkande hjälper i läkandet.
Tack för din kommentar och för att du finns där och stöttar, behövde mig ett uppvaknande. Hoppas du mår bra! när du har en dålig dag så tveka inte att skriva, jag finns här, Kram